Robin Hood og hans venner ble observert utenfor flere banker i Oslo natt til torsdag forrige uke. En anonym kilde sier til Robin Hood-skattkampanjen at flere unge fra Spire Ås var delaktige i det som skal ha vært en nøye planlagt aksjon.

De unge Robin Hood’erne skal ikke ha brutt seg inn i bankene eller ha vært ute etter pengene til alminnelige bankkunder. Kilden opplyser at det derimot ble fotografert og hengt opp bilder av aksjonen utenfor bankene, for å trekke oppmerksomhet fra tilfeldig forbipasserende i ettertid.

– Det er viktig at folk i gatene blir minnet på hva som foregår, sier kilden til Robin Hood-skattkampanjen. – For meg var det en tankevekker at det virkelig er mulig å flytte penger fra en nærmest ubeskattet sektor som er med på å skape ustabilitet og finanskrise, og over til for eksempel klimafinansiering og det grønne klimafondet! Dette er jo en kjemepegod idé!

Motivet til de unge grønnkledde var trolig et ønske om å oppfordre de som tjener uforskammede summer på spekulativ handel i finansmarkedet, til å betale en bitteliten skatt på sine transaksjoner når de handler. En lignende metode for å bidra til stabilitet og rettferdig fordeling har for øvrig vist seg nyttig og er vanlig i nesten samtlige andre bransjer, kjent som moms.

I følge research fra kampanjen hang bildene fremdeles utenfor bankene i helgen.

Del tanken

- Ryktene om min død er sterkt overdrevet, svarer Robin Hood-skatten. Inntrykket man sitter med etter å ha lest blogginnlegget nylig publisert av Reuters og nytimes.com, får en til å tenke på Mark Twain sitt berømte sitat i respons til den feilaktige publiseringen av dødsannonsen hans.

Hvis dette skal forestille et kompromiss fra de av våre motstandere som begynner å innse at skattlegging av finanssektoren er nødvendig, så er det er dårlig et. Det er viktig å skille mellom finanstransaksjonsskatt (FTT) og finansaktivitetsskatt (FAT), og det ene kan langt ifra erstatte det andre.

FAT, aktivitetsskatten, er en form for ekstra arbeidsgiveravgift / utbytteskatt for finansinstitusjoner, mens FTT, transaksjonsskatten, er en skatt investorer må betale, av betydning først og fremst ved høyfrekvent handel med store beløp. FTT vil altså bare ramme finansinstitusjonene i den grad disse selv driver med høyfrekvent handel fra egen kasse. Mens FTT vil bidra til å dempe storstilt spekulativ handel, vil FAT ha minimal betydning for omfanget av slik handel.

De to skattene retter seg altså mot forskjellige grupper av skattytere, og den ene skatten utelukker ikke den andre. Dixon prøver å lette trykket mot skattlegging av spekulantene ved å henvise til betydningen av å skattlegge finanssektoren, og han spiller på at de fleste ikke vil forstå forskjellen på de to.

Blogginnleggets fokus på at FTTen er et skrinlagt alternativ, kommer som en litt sen respons på Ecofin-møtet som ble holdt i Brussel for rundt to uker siden. Forslaget om FTT på EU-27nivå, altså med alle de 27 medlemslandene, møtte som forventet motstand fra Storbritannia, Sverige og Tsjekkia. Nederland sørget for at det heller ikke vil bli lett få til i bare eurosonen. Dette kan bety at landene som ønsker en FTT kanskje må arbeide videre for å få innført denne på et mer begrenset geografisk nivå, men forslaget om en EU-27avtale ligger fremdeles på bordet.

At det ikke finnes noen annen løsning enn EU 27- eller eurosonenivå, er derimot feil. Med ni EU-land samlet om et felles initiativ, jobbes det nå for en avtale mellom disse med mål om et såkalt ’Enhanced Cooperation’. En kort oppsummering av FTT-status i EU etter dette møtet kan du lese om i forrige nyhetssak fra Robin Hood-skatten.

Poenget er dette: De fleste EU-landene ønsker å se større beskatning av finanssektoren, og ingen av ideene på bordet – FTT, FAT, MVA – vil vinne en konsensus. Ingen idé er perfekt, og derfor må vi ikke lage “det godes perfekte fiende”! FTT scorer sterkt mot de to andre alternativene, med at den vil redusere høyfrekvent handel, som er den verste formen for spekulasjon. Den scorer også sterkt mot de andre i forhold til å generere inntekter. Ikke bare er FTTen det beste alternativet, det er det også det med sterkest politisk støtte fra Tyskland og Frankrike.

Når Dixon innleder med at FTTen “never made economic sense” er han åpenbart uenig med over tusen økonomer, inkludert nobelprisvinnere. Mens EU-27forslaget forblir på bordet, blir vi møtt med ulike forsøk på å grumse til vannet med kompromisser og alternativer.

Del tanken

Det kan tyde på at noen EU-land begynner å bli utålmodige, og ikke lenger vil vente på en avtale med alle de 27 medlemsstatene.

De ni landene sendte i forrige måned skriftlig oppfordring til Danmarks finansminister Margrete Vestager om å sette finansskatt på dagsorden i tirsdagens møte med EUs finansministere. Danmark har formannskapet i EU i første halvdel av 2012.

I følge Vestagers uttalelser til Politiken var målet å få avklart hvor mange land som støttet et slikt forslag, og hvordan et eventuelt forslag ville komme til å se ut.

Det var Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Østerrike, Belgia, Finland, Portugal og Hellas som samlet seg for å få framgang i prosessen rundt forslaget om finansskatt, som ble lagt fram av EU-kommisjonen i fjor. Det er i henvendelsen til formannskapet satt juni måned i år som deadline for et beslutningsforslag.

Tyskland er et av landene som presser hardest på for finansskatten i EU, og har tatt ledelsen for gruppen av EU-stater som nå venter for å se om forslaget, som skal vedtas enstemmig av alle 27 medlemslandene, har en realistisk sjanse.

Danmark derimot, er ikke positive til skatten, men uttalte seg heller ikke i mot. Vestagers respons til Politiken er at Danmark er «skeptisk». Landene som blokkerer for å få skatten innført på EU-nivå, det vil si en inngåelse med alle 27 EU-landene, er Sverige, Storbritannia, Luxemburg, Tsjekkia og Malta. Nederland stiller seg nøytral, og øvrige medlemsland har enda ikke tatt stilling til spørsmålet.

Dersom forslaget ikke går igjennom på EU-nivå, kan alternativet for de ni landene som foreløpig ønsker å innføre skatten, være å etablere et såkalt ’enhanced cooperation’. En slik avtale krever at et minimum på nettopp ni EU-stater blir enige og inngår en avtale kun gjeldende for disse. Deretter kan både medlemsland og land som ikke er medlem av EU slutte seg til avtalen, altså også Norge.

Del tanken

Motstand til finanstransaksjonsskatten (FTT) har ofte basert seg på argumentet om at den vil bremse økonomisk vekst. Det er imidlertid grunn til å se på motveiende faktorer som viser at høyere transaksjonskostnader ikke har negativ innvirkning på vekst, men faktisk kan ha en positiv effekt.

I rapporten nedenfor skriver Dean Baker og Helene Jørgensen om hvordan høyere transaksjonskostnader faktisk kan bedre forhold i finansmarkedene. De undersøker forholdet mellom vekst og transaksjonskostnader for et begrenset antall land, og finner for denne gruppen land en sterk positiv sammenheng og at høyere transaksjonskostnader faktisk blir assosiert med høyere vekst.

Les rapporten her !

Del tanken

A FINANCIAL TRANSACTION TAX WOULD HAVE A POSITIVE IMPACT ON GROWTH AND JOBS

The introduction of a financial transaction tax in Europe could benefit the European economy and raise the level of growth, according to a study written by two prominent economists, Professors Stephany Griffith-Jones and Avinash Persaud.

The study was presented today in Brussels during a press conference chaired by S&D Euro MP Anni Podimata who will draft the European Parliament’s report on the Commission’s proposal.

Mrs Podimata welcomed the study and said: “This study confirms what we have been saying all along. The financial markets have to make a fair contribution to the crisis they provoked.

“An FTT will reduce the fragmentation of the internal market. Put together with other tools, it will act as a disincentive to high frequency trading and other practices which increase risk without ensuring liquidity.

“This would contribute to a better financing of the real economy, encourage investment and job creation in the EU.

“The S&D Group is against putting the entire burden on ordinary taxpayers, and calls for measures to boost growth. In this sense, an FTT is an integral part of this approach”.

Professor Stephany Griffith-Jones confirmed the benefits of an FTT. Among them, she said: “The Commission has calculated that it would only have a -0.2% effect on growth. It takes into account the fact that a very small part of investment by credit companies would actually be taxed and that high frequency trading would be decreased.

“But, in our study, we argue that an FTT would also contribute to reduce the risk of a future crisis. When this is taken into account, you obtain a positive effect on growth of about a quarter of a percent”.

Professor Stephany Griffith-Jones rejected the argument that the tax would not be feasible because of fraud: “In the past, the same was said about income tax, which is indeed avoided but which still raises a lot of money”, she said.

The full study and an executive summary are available here:

Del tanken

I dag, i en kronikk publisert i ledende aviser i flere EU-land, avviser han argumentene til motstanderne av skatten og kaller dem “uansvarlige”. Han avslører med overraskende sterkt språk “myter” som skapes særlig med hensyn til påståtte konsekvenser for vekst, arbeidsplasser og detaljhandel.

Kronikken er blant annet på trykk i den tyske avisen Süddeutsche Zeitung, og også i Italias ledende finansavis, Il Sole 24 Ore.
Les artikkelen oversatt til norsk under:

Uansvarlig å spre frykt

En skatt på finanstransaksjoner vil gi mer egenkapital og betydelige ekstra inntekter

Av Algirdas Šemeta, EUs skattekommissær

Litt etter litt nærmer vi oss innføring av en finanstransaksjonsskatt (FTT). Enigheten øker rundt mange aspekter av kommisjonens forslag, og det arbeides konstruktivt med det som står igjen som kontroversielt. Samtidig har en massiv oppslutning til FTT vokst frem blant innbyggerne. For dem er fordelene med denne skatten klare: en rettferdig fordeling av skattebyrden, en mer stabil finansiell sektor og betydelige ekstra inntekter.

Jo nærmere vi kommer en FTT, jo skarpere – og det neppe tilfeldig – blir retorikken fra motstanderne. De vrir og vrenger på kommisjonens offisielle data og spinner på apokalyptiske scenarier om skattens virkninger på vekst, sysselsetting og konkurranseevne.

Å spre slik ubegrunnet frykt er billig og uansvarlig. En åpen og grei debatt om FTT er selvsagt av sentral betydning, men det må være basert på fakta. Og det må utføres med en forståelse av proporsjoner og virkelig referere til det eksisterende forslaget. Det er på tide å bli kvitt noen av mytene rundt forslaget om finanstransaksjonsskatten.

Først av alt, hva gjelder de økonomiske virkningene i EU, vil FTT verken skade vekst eller konkurranseevne, og heller ikke føre til mer arbeidsledighet. Fra et isolert perspektiv, fører alle skatter og avgifter til økonomiske kostnader. Men kostnadene ved en transaksjonsskatt er små, og helt legitime, gitt den enorme støtten finanssektoren har fått de siste årene.

Videre, må kostnadene avregnes mot de positive effektene av bruken av inntektene av en FTT. Dersom de forventede årlige 57000000000 euro brukes til å konsolidere nasjonale budsjetter, å senke andre skatter eller å investere i offentlige tjenester og infrastruktur, vil transaksjonskatten sannsynligvis ha en positiv effekt på vekst og sysselsetting i Europa.

For det andre, glem argumentet om at vanlige borgere og bedrifter vil måtte ta den største byrden av skatten. Først av alt må vi huske at aktivitet hos borgere og bedrifter ikke faller inn under skatten. 85 prosent av transaksjonene berørt av FTT utføres utelukkende mellom finansielle institusjoner. Selv om finanssektoren skulle komme til å legge en del av kostnadene på sine klienter, kan dette likevel ikke bli uforholdsmessig til syvende og sist. Den som kan kjøpe aksjer til 10.000 euro, har råd til en skatt på 10 euro for en slik transaksjon.

Til slutt, har de som hevder at skatten vil føre til en massiv flukt av europeiske finansmarkeder, enten ikke lest, eller ikke forstått forslaget fra Kommisjonen. Nettopp for å hindre skatteunndragelser, inneholder forslaget tiltak for å redusere denne risikoen: en lav skattesats, et bredt skattegrunnlag og det såkalte Hjemlandsprinsippet. Hvis finansaktører ønsker å unngå transaksjonsskatten, må de fullstendig gi avkall på sine europeiske kunder. Det er ganske usannsynlig.

De som er motstandere av en FTT må spørres, hvilke alternativer finnes? Mange (EU-) medlemsland har nådd grensen for hva de kan bære av innstrammingstiltak. Skulle denne lille skatten på finanssektoren være verre for vekst og konkurranseevne enn en ytterligere økning av inntekts- og bedriftsskatt eller ytterligere kutt i offentlige utgifter?

Hvis den vanlige borger må godta høyere skatt på lønn, mat og drivstoff, samt restriksjoner på grunnleggende offentlige tjenester, kan man ikke forvente at den finansielle sektoren også bidrar med sin del?

En skatt på finanstransaksjoner vil åpne en betydelig kilde til inntekter og gi mulighet til å rebalansere skattebyrden – støttet av dem som har råd til det.

Artikkelen er opprinnelig publisert i Süddeutsche Zeitung, 01-02-2012, side 18
Oversatt til norsk av Robin Hood-skattkampanjen

Del tanken

Etter knallharde forhandlinger ble klimaforhandlingene i Durban avsluttet, ett og et halvt døgn på overtid.

– Ut fra de lave forventningene til Durban fikk man på plass flere viktige ting, men samtidig viser dette toppmøtet at verden ikke tar på alvor de store klimautfordringene vi har foran oss, sier Andrew Preston i ForUM.

Etter godt diplomatisk arbeid fra vertskapslandet Sør-Afrikas side, og en god del press, greide partene så vidt å gjøre fire viktige vedtak, samlet i Durban-pakken. I denne pakken ligger en videreføring av Kyotoprotokollen, og opprettelsen av et nytt klimafond som skal bistå u-landene. Videre peker pakken fram mot en ny juridisk forpliktende avtale som skal gjelde alle land, samt slår den fast flere viktige klimatiltak.

Ny klimaavtale

I Durban ble man enige om å etablere en ny arbeidsgruppe der partene i løpet av 2012 skal framforhandle rammene og tidsplan for prosessen for å utarbeide en ny folkerettslig bindende avtale om utslippsreduksjoner for både utviklede og ikke utviklede land. Den skal være ferdig til undertegning i 2015.

- Det var en hard kamp, hvor Indias sjefsforhandler Natarajan forlangte en endring i dokumentet etter at det hadde blitt lagt fram. En endring som svekker noe den juridiske styrken til den nye avtalen som skal lages, forteller Arvid Solheim, som fulgte klimaforhandlingene for ForUM fra Durban. India og andre store utviklingsland ønsket egentlig ikke å måtte binde seg til å redusere veksten i sine utslipp.

Det grønne klimafondet

Det grønne klimafondet på 100 milliarder dollar har blitt sett på som den viktigste konkrete saken som kom ut av dette møtet.

- Det er mange detaljer det står igjen å finne ut av, og ikke minst må det komme midler til fondet, men nå har man et viktig instrument på plass som regjeringer i sør kan bruke som finansieringskilde for nasjonale planer for tilpasning og utslippsreduksjoner. Samtidig har regjeringer i nord en mekanisme for å kanalisere midler til de fattigste landene, slår Solheim fast.

Veien fram mot ny Kyotoavtale er staket ut

Kyotoprotokoll videreføres fram til en ny avtale er på plass, noe som kanskje ikke vil skje før i 2020. Landene som blir med i en andre forpliktelsesperiode fra 2013 skal melde inn sine bindende utslippsreduksjoner innen mars neste år. På neste konferanse i desember 2012 vil disse forpliktelsene bli skrevet inn i et anneks til Kyotoprotokollen, slik at de blir bindende.

- Med dette anekset forlater man imidlertid de opprinnelige prinsippene i Kyotoprotokollen, den såkalte ovenfra og ned-tilnærmingen. Istedenfor får vi nå et system basert på frivillighet, hvor hvert land melder inn det de tror eller har lyst til å kutte i sine utslipp. Det er ukjent hva som vil skje med de landene som har sagt at de ikke blir med i en ny forpliktelsesperiode, sier ForUMs rådgiver Solheim.

I tiden fram mot den nye avtalen vil det ikke finnes noen god avtale som begrenser utslipp for alle de landene som står utenfor en andre forpliktelsesperiode og som i dag står for 85% av utslippene. Det gjør at verden om noen tiår vil bli et adskillig varmere sted. Temperaturen vil øke med mer enn med 2 C, som er målet, og det å redusere utslippene etter 2020 når en ny avtale skal tre i kraft vil bli ekstremt mye dyrere enn dersom man hadde begynt for alvor i dag.

- EU ville ha et vedtak om en andre forpliktelsesperiode på 8 år, fram til 2020. Utviklingslandene, spesielt øystatene, ville ha en kortere periode for sette i gang den nye avtalen snarest mulig. Til slutt ble man enige om å beholde begge tall. I en slik situasjon er det viktigere enn noen gang at verdens land og stater selv tar initiativ for å redusere egne utslipp og strever etter å utvikle mer bærekraftige samfunn. Planeten vår kan ikke vente på at noen få av verdens regjeringer saboterer og forsinker et helthetlig klimaregime, påpeker Solheim.

Klimatiltak

Det siste av de fire vedtakene fra Durban var en omfattende rapport om ulike klimatiltak som kom fra arbeidsgruppen som ble satt ned på klimatoppmøtet Bali i 2007. Det er stor uenighet om mange av kapitlene i denne rapporten.

- På toppmøtet forhandlet man på mange temaer, som langsiktig finansiering av det grønne klimafondet og en stående finanskomité, teknologioverføring, skogprogrammet REDD+, klimatilpasning, og ikke minst en visjon for en ny avtale. På noen av temaene har man kommet til enighet etter 3 år med forhandlinger, mens på andre områder er det enda uenighet. Men alle temaene ble samlet og vedtatt i en rapport, sier Solheim.

Oppsummering av Durban

- Durban leverte varene, – så vidt. Resultatet var omtrent så godt som det er mulig å få til, tatt i betraktning den umulige politiske situasjon i USA, gjeldskrisen i Europa, stigende arbeidsløshet og en generelt lite interessert opinion, sier daglig leder Andrew Preston.

Forventningene til hva man kunne få til i Durban var på bunn.

- En seier i Durban er at de store landene USA, India og Kina ble med på stegene mot en ny klimaavtale, sier Preston

– Forhandlingene vil fortsette, og kampene vil bli mange for å få til tøffest mulige utslippskutt i den kommende avtalen, og for å få de ikke lenger fullt så rike landene til å betale kostnadene ved tilpasning i sør. Uheldigvis vil utslippene fortsette sin galopperende økning i mellomtiden, og verden vil være på full fart mot en global temperaturøkning på 3,5ᵒC eller mer, i våre barns levetid, avslutter Preston.

Artikkelen er opprinnelig publisert på ForUM for Utvikling og Miljø sine hjemmesider.

Oppdater deg på klimanyheter og les mer om hva som skjedde under klimatoppmøtet her!

Del tanken

Merkel uttalte for første gang tydelig at hun er i favør av finanstransaksjonsskatt i Eurosonen dersom dette ikke lar seg gjøre på EU-nivå. Så langt har det bare vært finansminister Wolfgang Schäuble som har foreslått dette som et alternativ. Etter at det ble kjent at Frankrike mulig ville innføre en slik skatt på egenhånd, tok Merkel til orde, og sa at hun ”personlig” ville fortsette å jobbe for en slik skatt på Eurosonenivå.

Grunnen til at hun understreker ”personlig” er at det tyske partiet FDP, som er en del av koalisjonsregjeringen, til nå kun har støttet en finanstransaksjonskatt for EU, med viten om at det ikke ville la seg gjøre på grunn av motstand fra Storbritannia.

Men nå ser det ut til at sentrale EU-land går videre uten å ta Storbritannia med i betraktning. Frankrikes statsminister Francois Fillon sa i Paris mandag at Frankrike mulig vil foreslå en finansskatt unilateralt allerede i februar, med håp om at andre land vil følge etter. President Sarkozy, som står foran valg i april og mai i år, har fram til nå vært den store pådriveren for finanstransaksjonsskatten blant EU-landene.

Finansministrene i EU skal diskutere forslaget om skatten i mars, men det er altså ventet at Storbritannia vil vise sin motstand, sammen med Sverige, som heller ikke er positive til forslaget. Alternativer kan da bli enten at skatten innføres på Eurosonenivå, eller i en koalisjon av villige nasjoner, som kan komme til å inkludere nærmere 25 av 27 EU-land. Frankrike er klare på at en finansskatt, med eller uten EU-landene, skal være på plass innen utgangen av året.

Norske politikere fra alle tre regjeringspartiene har stilt seg positive til å innføre skatt på finanstransaksjoner også her i Norge dersom EU velger å innføre den. Og statssekretær Ingrid Fiskaa i Utenriksdepartementet har ved flere anledninger uttrykt at inntektene fra en slik skatt her i Norge bør gå til global omfordeling og klimafinansiering.

Robin Hood’ere internasjonalt, som her hjemme, håper våre respektive regjeringer vil benytte anledningen til å følge i modige Frankrikes fotspor dersom de velger å bane vei alene.

Del tanken

Arvinn E. Gadgil fra det norske utenriksdepartementet var spesielt engasjert for en FTT. I følge YOUNGO skal han ha sagt at ”vi åpenbart må holde muligheten for en FTT på bordet” og sammenlignet skatten med en medisin som kurerer flere sykdommer, er fri for bieffekter, og som i tillegg er nesten gratis.

- Tenk på det, ta din egen årslønn og prøv å finne ut hva 0,05 % betyr. Jeg gjorde det, og det tilsvarte omtrent prisen på en kopp kaffe, sa Gadgil i en oppfordring til folket.

Del tanken

I et innlegg i DN den 25. november hevder Richard Priestley og Kjell Jørgensen at en liten skatt på finanstransaksjoner vil være skadelig, blant annet fordi den vil sette de automatiserte handelsrobotene ut av spill. Det er riktig at handelsrobotene med en slik skatt vil bli ulønnsomme. Dette er også noe av hensikten med skatten, og det er det også tatt hensyn til i de fleste beregningene av inntekten ved en slik skatt.

Automatiserte handelsroboter kjøper og selger med sekunders mellomrom. De som støtter slik handel hevder at den er til nytte for finansmarkedet fordi den tilfører likviditet. Lederskribent i Financial Times gjennom tre tiår, John Plender, påpekte i sin spalte den 27. september i år at den likviditeten robotene bringer med seg er mer til skade enn til nytte. Høye volumer av likviditet som kommer og går på et øyeblikk og som er helt uforpliktende, er skadelig. Robotene fører blant annet til at markedet kan “implodere” på et øyeblikk, som i mai 2010. Plender mener at de som må betale for gevinstene robotene tar ut, er langsiktige investorer som for eksempel pensjonsfond.

Richard Priestley og Kjell Jørgensen hevder også at en “Robin Hood” skatt vil øke kapitalkostnadene. Men skatten innebærer ikke skattlegging av verken kapital eller utbytte, den skattlegger utelukkende handel med kapital. Skatten vil bare ha virkning for høyfrekvent handel. Høyfrekvent handel vil ikke nødvendigvis gi mindre kapitalkostnad enn lavfrekvent handel. Derfor vil en slik virkning nødvendigvis måtte bli liten. Skatten vil forøvrig i liten grad merkes av tradisjonell bankvirksomhet som ikke driver med høyfrekvent handel.

Til slutt skriver Priestley og Jørgensen at forskning viser at spekulasjon virker stabiliserende på markedet. Dette er et argument som blir brukt av flere som ikke ønsker å skattlegge finanstransaksjoner, gjerne med henvisning til en prisutjevnende effekt av handelen. Det vil si at når prisen stiger over “rett markedspris” så vil spekulanter selge ut slik at prisene kommer tilbake til et ‘likevektsnivå’. En skatt på et så marginalt nivå som “Robin Hood”-skatten vil ikke hindre denne type utjevning.

Over de siste tiårene synes det imidlertid å være en klar sammenheng mellom avreguleringen av finansmarkedet, lavere transaksjonskostnader og en stigende finansiell ustabilitet. Avreguleringen har gitt stadig mer uttalte og kraftige løp mot høyere priser (“bulls”) avløst av raske løp mot synkende priser (“bears”), begge med ødeleggende virkning for realøkonomien. Dette gjelder både aksjemarkedet, valutamarkedet og råvaremarkedet. I denne perioden har vi også hatt en kraftig økning i bruken av automatiserte handelssystemer som gjennomfører transaksjoner på brøkdeler av et sekund basert på analyser av pristrender. Disse systemene står nå for en stor del av handelsvolumet på børsene. Dette “perfekte markedet” med svært lave transaksjonskostnader skulle da i følge Priestley og Jørgensen ha gitt økt stabilitet i markedet. Hvor finner dere denne stabiliteten?

Petter Håndlykken,
for Robin Hood-skattkampanjen.

Del tanken